Kabylia FlagLa hele verden vite: Kabylia vil snart være uavhengig! Kabylias barn er fast bestemt på å bevege sitt hjemland mot friheten. Dette landets folk streber mer enn noensinne å utøve sin rett til selvbestemmelse. Virkningen av Kabylias frihet vil ha en umiddelbare positiv effekt i sitt nærområde. Det vil gi, en gang for alle, de politiske grunnlagene, økonomisk og sosial stabilitet og mer bærekraftig utvikling for hele det Nord-Afrikanske sub-kontinentet, og videre utover.

Ved å bekrefte denne sannheten, hører jeg den paniske lyden av ambulanse sirener til den algeriske orden og de av regimets støttespillere som kommer til unnsetning av dette kreftsyke politiske organ selv om de vet at det allerede er dødsdømt. De har opprettholdt kunstig liv i dette regimet helt siden Berlinmurens fall. De nekter å koble fra respiratoren og tviholder på å injisere regimet dråpevis med tårer og blod fra de algeriske folkegruppene – som er lei og ikke orker lenger.

Dette gir oss muligheten til å si at andre dommen: Algerie vil kollapse, enda raskere enn man tror. Det internasjonale samfunnet bør forberede seg på å ikke bli overrasket. Jeg sier dette med letthet, vel vitende om at jeg er bare noen få hundre meter fra FNs hovedkvarter i New York. Algerie vil kollapse, ikke fordi det er den eneste aspirasjon av kabyler for sin uavhengighet, alle folkene i Algerie lengter hver enkelt til sin egen skjebne, men på grunn av det faktum at Algerie mangler en sjel: en nasjon. Vi gjentar, Algerie er ikke én, det er ikke en nasjon, men en mosaikk av nasjoner som ønsker å ha hver sine frie politiske valg. Enten man er Kabyle, Chawi, Mozabite, Gourari, Touareg, Constantine og Oran … alle ønsker å frigjøre seg fra å bære en identitet som ikke er dens egen. Det finnes dem som drømmer om å bli marokkanere og tunisiere, eller de som velger å leve alene. Dette er deres absolutte rett. Borte er de dagene da den franske kolonimakten forente de ulike nasjonene mot seg, til tross for at de ikke ønsket noen forening. En gang ble kolonimakten offisielt “beseiret”. Da den hadde overlevert statens nøkler til sin etterfølger, begynte alle å seriøst vurdere sin posisjon i dette uhyggelige land som hadde slukt all deres frihet og verdighet i et jafs.

Da, for å fortsette å leve sammen og danne ett land, måtte hver av nasjonene ha forhandlet om innholdet i forhold til sine interesser. Dette var ikke tilfelle, og med god grunn! De militære hadde grepet makten og alle håp om å fjerne dem ble en ren illusjon. En kolonialisme har erstattet en annen. Så kabylene som fortsetter å tro på å leve sammen med alle de andre uten å miste sin kultur og identitet, eller enda verre, som later som at Kabylia etter hvert vil finne løsningen på sine problemer i et drømme-Algerie, er ikke troverdige. En av to ting: enten er de naive eller så er de farlige manipulatorer. Alle vet at Algerie vil falle når som helst. Om det ikke var for noen utenlandsk intervensjon som løfter staten på strak arm, ville vi allerede leve med en ny, mer stabil regional geopolitikk og mindre farlig enn det de lager disse islamistiske selvmordsbombere som er Algeries barn. Om det ikke var denne kriminelle støtten, ville hver av våre folk i dag leve fritt og stolt i uavhengighet. Alle ville opprettholde vennskap og brorskap i relasjoner med sine internasjonale miljø.

Men imidlertid, uansett, vil datteren (Algerie) til den koloniale voldtekten av 5 juli 1830 dø en naturlig død. Så vil Kabylia uten motstand dukke opp fra ruinene av Algerie for å hindre kaoset i å bosette seg rundt Kabylia. I døds- kampen som disse to lagene (Kabylia og Algerie) har vært involvert i i nesten 55 år, er det virkeligheten som vil råde over fiksjon. Kabylia er den virkelige og Algerie fiksjonen.

Algerie vil også falle på grunn av sine egne feil, enten medfødt eller ervervet. Frihetsdreper siden sin fødsel, lever på sin fortid for å skjule nåtiden og å ignorere vår fremtid, landet har alltid sett seg tilbake i stedet for å se fremover. Algerie foretrakk faktisk å idealisere fortiden heller enn å bygge en fremtid for sine barn. Algerie foretrakk å fremme korrupsjon i stedet for ærlighet, livrente i stedet for arbeidskraft, tvang og undertrykkelse fremfor respekt for loven. Algerie har valgt å påtvinge stillhet i stedet for ytringsfriheten. Juntaen foretrekker underkastelse av innbyggerne i stedet deres tilslutning, fremmedgjøring og identitet-forfalskning av historien til virkeligheten av sine folk og deres identitet, hykleri i stedet for sannhet. Dette landet forderver det politiske miljøet som det har redusert til status for dukketeater og dets motstandere til nyttige idioter mens det utøver pengeutpressing av entreprenører. Landet Algerie har satt munnkurv på pressen og konfiskert mediesektoren til fordel for til den herskende klan. Algerie foretrakk å sløse bort tusenvis av milliarder dollar fra olje inntekten heller enn å investere i utvikling, kunnskap og universiteter, grunnleggende forskning og teknologisk innovasjon. Algerie har forsøkt å gjøre av sine borgere til kun slaver, en saueflokk.

Det er alt dette som har alltid opprørt Kabylia. Det er ropet om frihet som aldri vil dø. Det er derfor kabylenes uavhengighet er den beste garantien mot kaoset som truer med å sette seg etter den algeriske forutsigbare kollaps. Kabylia vil med sine kompetanse omorganisere alt rundt seg i samsvar med sine verdier, sine konvergerende interesser med Middelhavet og Nord-Afrikas geopolitiske miljø.

Dette vil for det første påvirke de nærmeste geopolitiske omgivelser av begivenheten av uavhengigheten til Kabylia. Kabylia vil først rekonfigurere den ved å ta sin rettmessige plass. Dette vil ikke påvirke noe annet land i den umiddelbare nærhet (Marokko, Tunisia og Lybia) om ikke av tillit og ro som vil skape rundt det. Dermed vil Marokko og Tunisia være de to landene som vil være de første som vil nyte godt av dette, i form av sikkerhet. Når man vet psykosen som Algerie har pålagt disse landene med sine trusler, dens krigførende og dens inntrengninger i indre anliggender siden 1962, skjønner vi umiddelbart deres interesse for ankomsten av en ny partner som det vennlige Kabylia, og som ikke har noen andre ambisjoner ennå skape fred og all-round samarbeid med dem.

Den andre effekten er rundt Middelhavet hvor Kabylia vil styrke leiren til demokratier som inntil nå er truet av Algerie. Snarere enn å rette sin innsats mot leiren av frihet, som gjøres av dagens Algerie, tvert imot, vil Kabylia mobilisere alle sine krefter til seg selv, sin sikkerhet og sin økonomiske, teknologiske og kulturelle utvikling som kabylene ønsker sjenerøst å dele med nabolaget sitt. Det vil knytte allianse mot terrorisme, men også mot despoti som mater og utnytter den.

Geopolitisk vil den permanente trussel som Algerie utgjør mot sikkerheten rundt den Algeriske staten forsvinne for å bane vei til en ny aktør for fred og lette spenninger mellom naboer.

Den tredje effekten er den afrikanske. Et uavhengig Kabylia vil starte geopolitiske rekonfigurering fra det afrikanske Tuareg landet til Sør-Afrika. Azawad, Cabinda, Somaliland, for å nevne noen, vil være de som vil komme til å bidra til fred. For eksempel vil Kabylia vise at det ønske om å  utvikle den afrikanske geopolitikk er mer en mulighet enn en trussel mot internasjonal stabilitet. Afrika har blitt voldtatt, revnet, slaktet slik det har passet fantasier av deres kolonister som skapte uhelbredelige sår som så langt ikke har fått gro. Diktaturer til hvem koloniherrene overleverte Afrika og som har holdt voldsomt i sine hender hvert av landene er ikke lenger forenlige med dagens verdensorden, som er gunstigere for frihet enn til despoti.

Det vil åpne øynene til England og Frankrike, de viktigste koloniherrer i Afrika, om det faktum at en annen afrikansk geopolitikk ikke bare er ønskelig og mulig, men spesielt viktig for dem selv. Geopolitikk har aldri vært statisk. Den har beveget seg siden tidenes morgen. Ønsker om å fikse den for evigheten som det ble antatt å ha blitt gjort etter “avkolonisering” ville være å fryse tiden, noe som er umulig. Den afrikanske geopolitikken vil likevel endre seg mye på grunn av sin interne dynamikk og av synergieffektene av globalisering. Det vil skje, helst med viljen til disse to landene. Hvis de motsetter seg det, vil det gå på bekostning av det som hittil har vært deres innflytelsessfære. Det ville være bedre for Frankrike og England å hjelpe et afrikansk folk som søker å frigjøre seg fra et land skapt av kolonialisme enn å fortsette på uansvarlig måte å støtte diktaturet som, jeg overdriver ikke mine ord, holder det i slaveri! Et folk som de skulle ha hjulpet til å bli fri vil være dem evig takknemlig. Et folk som et av disse to landene ville motsette uavhengighet ville tape, kanskje for alltid, den såkalte innflytelsessfære.

Uavhengigheten av Kabylia vil ha en langsiktig påvirkning på den koloniale verdens geopolitikk, både afrikansk og asiatisk. Det vil åpne en prosess med rekonfigurering av verden hvor folk, endelig beroliget, fordi de har blitt anerkjent og respektert, vil være med frivillig å vise solidaritet mellom hverandre, forene og komme sammen i stadig større ensembler, alltid mer favorabelt for samarbeid enn krig , for frihet enn diktatur, for kjærlighet enn hat.

Ved å tillate Kabylia å bygge skolen sin, å spre sine verdier gjennom media og institusjoner, vil det skyve tilbake den islamistiske trusselen. Ved å gjenopprette sin frihet til folkene som er bundet av den koloniale geopolitikken, vil verden utrydde terrortrusselen og islamistisk vold som i dag har en tendens til å blåse seg opp og vokse i omfang.

Som flagring av sommerfuglvinger, vil Kabylias uavhengighet til slutt blåse inn en dynamisme og en sjel slik at  verden forvandler seg for å finne lykken, fred og velstand for menneskeheten.

Kabylia mener at den vestlige opinionen bør gripe mer inn for å implantere i verden et skritt i retning av frihet ved å sette på spissen det tidløse prinsippet om folkenes rett til selvbestemmelse. Dette vil forhindre så mange tragedier, lidelser, tårer og blod for så mange folk i verden. Hvis Kabylia blir hørt, vil verden bli frelst!

New York, 10.10.2015
Ferhat Mehenni